|
Å ta ansvar for valg og handling. I gestaltterapi er grunntanken at mennesker selv er ansvarlig for sine valg og handlinger. For å kunne ta dette ansvaret trenger man innsikt og oppmerksomhet. Derfor legges det stor vekt på bevisstgjøring av hele mennesket; dets handlinger, følelser og tanker.
Å ikke dømme. Min erfaring er at mennesker som blir møtt på en ikke-dømmende måte, kan oppleve vekst og utvikling. Å være en ikke-dømmende terapeut handler om å beskrive det som er, fremfor å evaluere, sette merkelapper på, eller bedømme noe som godt eller dårlig. Dette vil kunne føre til økt oppmerksomhet på det som er, og gi mulighet til å ta andre valg, håndtere følelser, tanker og erfaringer på nye og bedre måter. Bevisstgjøring og utvikling er mulig gjennom et likeverdig og empatisk møte mellom terapeut og klient. Gestaltterapi bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et Jeg-Du forhold. Oppmerksomhet. I følge Perls er oppmerksomhet den evnen mennesker har til å være i kontakt (in touch) med seg selv og sine omgivelser; sin eksistens. Det handler om å vite hva man føler, sanser eller tenker, altså ens reaksjoner i øyeblikket. Å være oppmerksom er en prosess som omhandler hele mennesket (Perls, Hefferline & Goodman i Clarkson & Mackewn, 1993:44). Oppmerksomhet på kropp, på det vi gjør og på det vi vet, kan medføre en opplevelse av å kjenne seg levende, og en opplevelse av vitalitet (Polanyi i Polster & Polster 1974:207). Å være oppmerksom er en pågående prosess som er tilgjenglig hvert øyeblikk, om vi velger det (Polster & Polster, 1974:211). Det åpner for at nye, meningsfulle helheter oppstår. Å øke oppmerksomhet, både på indre erfaringer, ytre uttrykk og tanker, er i så måte et mål i seg selv. Eller enda tydeligere sagt av Yontef; det eneste målet i gestaltterapi (Yontef, 1988:179,184) Hvordan kan dette være det eneste målet i gestaltterapien? Fordi endring og vekst er et naturlig og nødvendig resultat av det å se seg selv med full oppmerksomhet (Perls, Hefferline og Goodman 1951, i Clarkson & Mackewn, 1993:90). Forandringens paradoks. Forandring skjer først når man tillater å være der man er i øyeblikket, og ikke ved at personen selv, eller andre personer, forsøker å tvinge frem forandring. Dette beskrives som forandringens paradoks. ”Change occurs when one becomes what he is, not when he tries to become what he is not” (Beisser, 1970). I terapisamtalene jobber vi med å være med det som er på en måte som gjør at det faller til ro, og gir mulighet for noe nytt. Om du er interessert i å lese mer om gestaltterapi, så kikk på denne artikkelen. Dette er min avgangseksamen. Her beskrives en del av teorigrunnlaget for terapiformen, samt at de gis 3 eksempler på samtaler.
|
 |