Et øyeblikk av magi – fra konflikt til kontakt i parterapi

Noen ganger oppstår det et øyeblikk i parterapi som nesten lar seg ta på. Et skifte i rommet, en plutselig endring i luften mellom to mennesker.

Før det skjer, er stemningen ofte spent og tung. De sitter litt vendt bort fra hverandre, stemmene blir skarpe, de avbryter hverandre, og ordene kommer fort og anklagende. Begge prøver så hardt å bli hørt, men ingen føler seg egentlig sett eller forstått.

Jeg kaller det skyttergravsdialog. De ligger i hver sin skyttergrav og prøver å ramme den andre for å bli hørt. Når konflikten har tatt helt over, snakker vi som regel til hverandre snarere enn med hverandre. Kroppen er i høy beredskap, tankene låst i forsvar, og det blir nesten umulig å sette seg inn i hvordan den andre har det. Ikke fordi viljen mangler, men fordi smerten sitter så dypt at den blokkerer alt annet.

Det er som et dypt hjulspor i veien. Det skal så lite til før de havner i det igjen – samme krangel, samme mønster, samme avstand.

I slike stunder pleier jeg å be dem stoppe opp. Ikke for å avgjøre hvem som har rett, eller grave i hva som startet det hele, men rett og slett for å senke tempoet og få dem over i et annet spor. Når vi gir nervesystemet en liten pause fra det høye tempoet, og de legger ned våpnene, åpner det seg rom for noe annet.

Da ber jeg ofte den ene parten om å gjøre noe som i øyeblikket kan føles nesten umulig: «Kan du prøve å sette ord på tre følelser du tror partneren din bærer på akkurat nå, knyttet til det dere snakker om?» Ikke anklager eller tolkninger, ikke forklaring av ditt perspektiv, kun den andres perspektiv og følelser.

Jeg husker et par der hun, etter en lang stillhet, sa med lav stemme: «Du føler deg usynlig når jeg kommer sent hjem fra jobb. Du føler deg ikke viktig nok. Du er redd for at jeg skal forsvinne.» Han satt helt stille i kanskje tjue sekunder. Så kom tårene, og han sa stille: «Det er første gang jeg føler at du forstår meg.»

Noen ganger tar det tid før ordene kommer. Men når de først gjør det, skjer det nesten alltid noe synlig med den som får sitt perspektiv beskrevet og anerkjent: skuldrene faller litt ned, blikket mykner, pusten blir dypere. Å bli forsøkt forstått på den måten er noe helt annet enn bare å få rett i en diskusjon.

Så bytter vi – og den andre får prøve det samme. Ofte er vi da allerede et annet sted enn vi var for bare noen minutter siden.

Det harde, vonde sinnet som lå som en tett klump mellom dem, begynner å løsne. Ikke fordi problemet plutselig er borte, men fordi det under sinnet nesten alltid finnes noe mykere og mer sårbart: sorg, frykt, en lengsel etter å bety noe for den andre. Når de får øye på hverandres sårbarhet, glir det ofte over fra konflikt til kontakt.

Plutselig kan det komme ord som ikke var der tidligre: «Det var ikke meningen å såre deg.» «Jeg skjønner nå at det må ha vært vondt.» «Unnskyld.» Og slike unnskyldninger, når de kommer etter ekte forståelse, har en annen vekt enn de som bare sies for å få fred.

I parterapi handler mye om å klare å forstå den andre, samtidig som en eget ståsted skal bli hørt. Når paret klarer å stoppe opp og virkelig prøve å leve seg inn i den andres opplevelse, skjer det et perspektivskifte. De beveger seg litt ut av sin egen smerte og får se den andres. I stedet for å bombardere hverandre med sitt perspektiv, som allikevel ikke kan bli hørt fordi begge er i forsvar, handler det om at begge tar hverandres perspektiv, og endelig; begge kan føle seg hørt og forstått. Det betyr ikke at egne behov forsvinner, men det bygger en slags bro mellom dem.

De fleste konflikter i parforhold handler sjelden bare om det ytre – oppvasken, tidsklemma, pengene. Under ligger det nesten alltid noe dypere: et behov for å bli sett, valgt og prioritert. Når den underliggende følelsen blir synlig og anerkjent, mister ofte selve konflikten noe av sin giftighet.

Det er ikke magi i mystisk forstand. Det er nervesystemets regulering, tilknytningens kraft og gjensidig anerkjennelse i praksis. Men for de som opplever det, kan det kjennes rent magisk.

De sterkeste øyeblikkene i terapirommet er ikke nødvendigvis når paret blir enige om alt. Det er når de finner veien tilbake til hverandre – når de virkelig ser hverandre, når stemmen blir mykere, når de tør å vise det som ligger under irritasjonen. Da kan det oppstå en helt annen samtale, en der begge kan være tydelige uten å måtte kjempe for å bli hørt.

Hvis dere kjenner igjen mønstre der konfliktene bare låser seg hardere og hardere, er det ofte mulig å få hjelp til å stoppe opp og finne den broen sammen. Noen ganger er det nok med en nøytral tredjepart som veileder dere gjennom det som føles så vanskelig å gjøre alene.

Jeg tilbyr parterapi i Trondheim. T

a gjerne kontakt for en uforpliktende prat eller en gratis 15-minutters kartleggingssamtale hvis dette vekker noe hos dere.